Hver mindre by har sin stolthet. På Bjärehalvøya er det noen navn som skiller seg ut og som har betydd mye for området og byen i lang tid. Selv om kongelige har trivdes her og kjente navn har kommet og gått, er det noen som har betydd ekstra mye opp gjennom årene. De er Båstads ekte kjendiser.
Louis Nobel
På begynnelsen av 1900-tallet startet det vi nå ofte forbinder Båstad med: rekreasjon og badegjester. Louis Nobel, nevøen til Alfred Nobel, som oppfant dynamitt, drev ideen om å skape naturskjønne bomiljøer i balanse med naturen. Det kom til å bety en transformasjon av Båstad fra en ukjent by, med småskala fiske og landbruk som hovednæringer, til et rekreasjonsområde med hoteller, restauranter, tennis, golf og badeanlegg. Han bygde en rekke villaer samt bolighotellet Skånegården. De fleste er der fortsatt. I tillegg bygde Nobel tennisbaner og golfbaner, noe som selvsagt preget Båstad i over hundre år.
Rudolf Abelin
Rudolf Abelin var hortolog og pomolog (altså en epleekspert) som anla Norrvikens hager for over 100 år siden. Han var en pioner innen hagebruk og anla stilhager og plantasjer, men drev også hagebruksskole og var en ivrig foreleser. Norrvikens hager er i dag et av de viktigste besøksmålene på Bjärehalvøya, og Rudolf Abelin er derfor et navn å huske.
Birgit Nilsson
Birgit Nilsson var en av de største operasangere på 1900-tallet. Hun ble og blir fortsatt hyllet over hele verden for sin sterke scenetilstedeværelse og fantastiske sopranstemme. Birgit Nilsson vokste opp midt i Bjäre, i bygda Svenstad. Her ligger familiegården vakkert til mellom åser og beitemarker. Gården er i dag museum, etter Birgits ønske, hvor minnene fra barndommen og den enestående operakarrieren er bevart. Det er også en statue av Birgit Nilsson like ved kirken i Båstad.
Märta Måås-Fjetterström
Märta Måås-Fjetterström var en tekstilkunstner og vever som arbeidet i første halvdel av 1900-tallet. Hennes store gjennombrudd kom i 1934 med en utstilling på Liljevalchs kunstgalleri sammen med blant andre Elsa Gullberg, Carl Malmsten og Svenskt Tenn. Men allerede i 1919 åpnet hun sitt eget veveatelier på Agardhsgatan i Båstad. Dette var et resultat av at hun ble overbevist av storkunde Ludvig Nobel, som kjøpte en rekke tepper til nye Skånegården, om at det var akkurat her hun skulle slå seg ned. Märta Måås-Fjetterström sysselsatte mer enn 20 vevere, og etter hennes død i 1941 ble det opprettet et firma som fortsatt driver i de samme lokalene. I dag er verkene hennes å finne i blant annet svenske ambassader og kongeslott, og innbringer hundretusenvis av kroner på auksjon.
